Birkebeinerløpet

Race report

I år gikk Birkebeinerløpet i en splitter ny trase. Denne nye skulle være mindre belastende for kroppen (spesielt knærne) ettersom det ikke var så mange lange og bratte nedoverbakker. Selv likte jeg fjorårets trase veldig godt. I nedoverbakker så klarer jeg å slippe meg løs og bare la beina gå, derfor går det også relativt raskt nedover.

Årets løype startet med ca 6km oppoverbakke i dele av samme løype som man avslutter Birkebeinerrennet. Jeg hadde lagt en plan om å starte i ca 5min/pr km tempo de første 6-7km og øke tempo til 4:30 når det begynte å gå nedover. Puljen startet noe som føltes rolig, men det var nok startnummeret på brystet som spilte meg et puss. Merkelig hvor mye mer man orker med nummer på brystet. Første km gikk på 4:28 og jeg ble redd jeg åpnet for hardt, de neste gikk på rundt 5 tallet. Etter ca halve løpet begynte magen å slå seg vrang, krampene ble ble mer og mer intense. En periode klarte jeg ikke puste med magen så det ble veldig anstrengt og kortpustet. Magesmertene gav seg ikke så resten av løpet ble en kamp mot hodet, jeg sang for meg selv "It's in your head, in your head, zombi, zoooombiii". Fokuserte blikket på skoene foran meg og prøvde løpe uten å tenke. Jeg trodde alt var kjørt og alle planer om noen akseptabel tid var gått rett i dass. Prøvde å regne ut hvor lang tid jeg hadde igjen, men det ble bare surr. Det siste partiet var det mye nedover og det liker jeg så da var det bare å slippe seg løs og gi full gass. Når det ble flatt igjen så kom de jeg hadde tatt i bakken tilbake, men jeg klarte ikke mer enn å klamre meg fast. Så i ettertid at jeg hadde tider helt ned på 4:02 så det gikk raskere enn jeg følte. Plutselig så jeg Håkonshall og satte igang en spurt... alt for tidlig og klarte ikke holde helt til mål :)

Tiden ble til slutt 1:35 (og noen sekunder...) og ganske god margin til merket som var mitt hovedmål. Premie fikk jeg også. Det var litt synd meg mageproblemene for jeg sitter med en liten følelse av at jeg hadde mer å gi, men det er også en del av det å løpe. Fikk i etterkant et tips om at det kunne være lurt ikke å drikke melk i forkant av løpet så det er notert til neste gang. Det er et så kort løp at det ikke er nødvendig å fylle opp med karbo i forkant, mulig jeg overdrev. Oppsummert så var det et hardt løp hvor jeg måtte jobbe hele veien, med kroppen og hodet.

Sko og klær

Inov8 Tallon-X 190

Terrenget var akkurat det samme som jeg har løpt på hele denne sesongen så det passet meg perfekt. Masse gjørme. Mine Inov8-TalonX-190 (par nr 2) gjorde jobben strålende, digger de skoene! Ellers hadde jeg Craft super med vindstopper på overkroppen, 2XU kortbukse og legger.

Premie

Dagens fangst

Det er gøy å vinne premier, men hva er greia med alt det som man får i fanget etter Birken? Pinn for fullført løp, pinn for merket, pinn for trippel, premie for plassering i aldergruppen, premie for trippelen.... Beklager hvis det høres ut som jeg klager, jeg er veldig glad for alt jeg har fått. Hvis jeg skulle be om noe så ville jeg byttet alt sammen i en litt stor og tung medalje. 

Neste løp

Neste løp håper jeg blir Hytteplanmila, men det er avhengig av at vi får barnevakt. Jeg har ikke løpt 10k i konkurranse på 15år og ikke helt sikker på om jeg liker så kort og raskt, men er på tide å få seg en ordentlig  PB på den distansen også.

Fjelltur

Løpe i fjellet er noe av det aller beste jeg vet.

Hun trengte ikke spørre to ganger når kona foreslo å dra på hytta i helgen. Med høyt tempo i hjemmet om dagen var det deilig å komme seg bort noen dager. Ingen ting er bedre for kropp og sjel enn frisk fjelluft. Jeg hadde planer om løping både lørdag og søndag, men kroppen sa tydelig ifra at den trengte hvile. Kona sov til langt på dag og jeg sovnet på verandaen. Heldigvis var litt ekstra hvile alt som skulle til og søndagen var vi friske og uthvilte.

Det ble en ble en av årets kanskje beste treningsturer. Ikke pga treningsutbyttet, men ingenting gir mer endorfinlykke og løpsglede enn denne naturen.

Etter ca to timer måtte jeg vende nesen tilbake til hytta, men der stod resten av familien klare til tur så da var det bare å bytte klær og fortsette i litt roligere tempo.



 

Birkebeinerrittet

Nå begynner det å bli noen uker siden, men som jeg har gjort de siste årene så ble jeg med jobben på tur til Rena. Fantastisk å ha en arbeidsplass med så mye fokus på idrett. Vi har en veldig bra "pakke" med buss fra Oslo, overnatting på Rena, div sponsor stasj, selve rittet og fest i Lillehammer på kvelden. Alt blir organisert, det eneste jeg trengte å tenke på var å sette meg på sykkelen i start, trille fra Rena til Lillehammer på kortest mulig tid. Når jeg kom i mål stod masørene klare til å myke opp kroppen og kald øl lå i kjøleskapet. Ettersom jeg kom meg i mål relativt tidlig så ble det ganske mange øl mens vi ventet på resten av folket. Det var en veldig munter gjeng som samlet seg etter målgang, mange nye PB (meg selv inkludert). Knuste, maltrakterte, moste fjorårets tid med 50 minutter og kom i mål på 3:32. Første merket!

Jeg storkoste meg gjennom hele løpet.
 (Ettersom jeg ikke har kjøpt bildene så er det kun miniformat, men det viser ihvertfall humøret).

Løpe-/bryllupshelg i Sverige

Når man har 3 barn, fulltidsjobb og en kone som er i innspurten av sin doktorgrad så er det litt begrenset hva man får tid til av trening. En hel helg alene er derfor gull verdt rent treningsmessig.

Denne aktuelle helgen var jeg invitert i bryllup til min kjære tante. Begivenheten fant sted på en flott herregård i Sverige.

Etter å ha annkommet gården og spist litt mat, snek jeg meg unna resten av gjestene og løp rett til skogs. Turen gikk opp en slalombakke og helt uten mål og mening den veien jeg følte for. Turen startet ikke før relativt sent og det ble etterhvert bekmørkt. Jeg har ingen problemer med mørket, men når man er på et totalt ukjent sted, tror man ihvertfall vet ca hvilken rettning man kom fra og det rasler i skogen bak meg så startet fantasien. Tempo steg plutselig noen hakk og jeg fant raskt en asfaltert vei tilbake.

Kart

Neste dag var jeg ute like etter frokost. Været var perfekt for løping, litt overskyet og passe tempratur. Nå hadde jeg også forespurt meg litt så jeg hadde en plan for turen. Svenskene får terningkast 6 for tilretteleggingen. Godt utvalg imerkede løyper, finn den distansen du vil løpe og følg fargen. Stiene var meget gode, passe brede og supert underlag. Selv etter noen regnbyger var det helt tørt. 

Mange fine vann langs løypa

Grønn sti

Stiene var utrolig godt merket. Hver 200 meter stod det slike fargekoder og hver KM hadde det merket av distansen.

Flotte stier og veldig bra underlag.

Det våteste partiet i løypa